Jeg no e det snart 6 mnd siden min sønn Benjamin fikk diagnosen Cøliaki. Kjempe trasi å få en sånn diagnose, men herreverden kor bra å finne ut ka som feila den lille gutten som hadde vært så utilpass i lang tid.
Når vi fikk diagnosen tenkte æ me mæ sjøl at herreverden han kan jo stakkar ikke spise nokka i det hele tatt, fint va det no at æ tok feil:)
Det første æ gjorde va å starte me å lese på alt av matvara vi hadde hjemme, men va så mye fremmedord på innholdslista av matvaran at æ holdt rett og slett på å bli sprø. Men sakte men sikkert begynnte man å lære seg hva di forskjellige ordan betydde og ka det va.
Etter det va det å starte med å bake brød da gutten ikke spiste så mye middag, helst bare brød med prim på.
Di første brødan kunne æ nesten drepe noen med. Dæm blei flat, tung og ufattelig stygg på smak, gutten spøtta ut etter første tygge, å han e heller ikke kresen på mat, det sir nokka om kor stygg de brødan va.
Når æ no hadde bakt en del brød og prøvd å feila kom det no sæ etter hvert. Og den dag i dag spis han brødan som bare det:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar